Problemer med merking av vin fra den nye verden

Problems with the labeling of wine from the New WorldEt av de store problemene med vin fra den “Nye Verden” er merkingen av produktene, og den offentlige reguleringen av produktene. Problemet har sitt utspring i USA og amerikanske lovgivning på området. Siden landet er en stormakt som lett kan påvirke sine naboer, og handelspartnere har en relativt dårlig standard for merking av produkter, har dette spredd seg både til de mer USA-vennlige landene i Syd-Amerika og til Australia. De store eksportørene av vin fra dette store området begrenser seg til tre land, Chile, USA og Australia, som alle egner seg fremragende for dyrking av god vin, men som ikke klarer å holde etikettene i orden.

Et hederlig unntak er argentinsk vin. Landet har innrettet sin produksjon etter europeiske standarder, mye på grunn av sterke bånd til vinprodusenter, både i Italia, i Frankrike, og i Tyskland. Selv om argentinsk vin henger etter teknisk, hvis man sammenlikner med Chile, er lovverket som regulerer produksjon, samt merking av flasker, langt bedre i Argentina.

Hovedproblemet er innholdsdeklarasjoner som ikke samsvarer med innhold

Hovedproblemet er innholdsdeklarasjoner som ikke samsvarer med innhold, noe som fører til at man ikke får det man betaler for, eller at man får en stor sørpe. Det kan godt hende at det er en vin som smaker godt, men det er like mulig at innholdet er like dødt og kunstig som i en flaske cola.

Den amerikanske hovedregelen er nemlig kun en 75 % regel. Det som står på etiketten må kun være 75 % sant, noe som er ganske uhørt for merking av en hver matvare. 75 % av druene må være av riktig drue-sort, 75 % av druene må komme fra det riktige distriktet. California, som er USA sin største produsent av vin (90 %), har gjort noen hederlige grep med hensyn til dette, og krever nå at 100 % av druene kommer fra riktig sted, og er av den oppgitte sorten, men det er fortsatt langt igjen for å snu en usunn trend.